Solveig Thoresen Løkken og Agnes Sletta Wigenstad heldt tale frå Dovre ungdomsråd 1. mai Silje Olava Bakken

Kjære alle sammen,

Eg heiter Agnes og eg heiter Solveig, og vi kjem frå ungdomsrådet her i Dovre. Vi står her i dag for å seie nokre ord på vegne av ungdommen i bygda vår.

Det å få vekse opp i Dovre har vore – og er – veldig trygt og godt. Vi bur i eit lite, nært samfunn der folk kjenner kvarandre, der tida går litt saktare, og der tradisjonar står sterkt. Vi føler oss heldige som har fått barndommen vår her. Det er alltid vaksne rundt oss som gir av si eiga tid for å stille opp for ungdommen – både i form av arrangement, aktivitetar og det å berre vere der. Dei ser oss, og dei bryr seg. Dette set vi utruleg stor pris på. Det er nettopp slike ting som gjer at vi kjenner oss trygge og verdifulle. Og dette ønskjer vi å ta vare på, og føre vidare.

Samtidig, som ungdom, så veit vi òg at det kan vere utfordrande å vekse opp på ein liten plass. Når alle kjenner alle, går rykta fort. Alle har ei meining om kva du gjer, kven du er, og kven du burde vere. Det kan vere vanskeleg å finne seg sjølv, å kjenne etter kven ein eigentleg er, utan å bli forma av andres forventningar. Men midt oppi alt dette prøver vi likevel å møte kvarandre med respekt – og å vere rause med kvarandre, trass i våre forskjellar. Det er ein verdi vi prøver å halde fast på.

Dovre har gitt oss mange gode verdiar heilt frå vi var små. Vi har lært å vere ein del av eit fellesskap, å setje pris på dei små tinga, og å skape eigne moglegheiter. Vi har lært å vere kreative, å finne på ting saman, og å samarbeide på tvers av interesser. Det har gjort oss sterke, sjølvstendige og sosiale – eigenskapar som vi kjem til å ta med oss vidare i livet.

I ungdomsrådet har vi hatt fleire møte der vi har diskutert kva som er viktig for ungdommen her i bygda. Vi har gjennomført ei undersøking på skulen, der vi spurde ungdommen om kva dei saknar i Dovre. Der kom det fram at mange ønskjer fleire fritidsaktivitetar – noko å gjere etter skuletid, noko som gir fellesskap, meistring og glede. Det handlar ikkje nødvendigvis om store ting – men om møteplassar. Rom der ungdom kan vere seg sjølv, treffe andre, prøve nye ting og kjenne seg inkludert.

Alle svara frå undersøkinga har vi samla og sendt inn som høyringsinnspel til den nye samfunnsplanen. Det har vore viktig for oss å vise at ungdom også har noko å seie – at vi har perspektiv og tankar som fortener å bli høyrt. Vi deltok òg på eit folkemøte, der vi fekk formidle kva vi synest er viktig for ungdom i Dovre. Og berre det å bli invitert til slike møte er ein viktig start.

Etter at vidaregåande vart lagt ned her i haust, har vi merka at noko av lokalsamfunnet har blitt borte. Ungdommen i Dovre har blitt flytta sørover, noko som står i fare for å øydelegge det levande samfunnet vi er så glad i.  For å dra ungdom ut av bygda, når det er ungdommen vi treng mest, er rett og slett trist. For oss har det da blitt ekstra viktig å ta vare på dei som er her enda, ved å gje dei ein plass å vera og noko å drive med som dei likar. Fordi Dovre utan ungdom er ikkje Dovre.

Vi ønskjer å jobbe for at meiningane til ungdom i Dovre skal bli ein naturleg del av politikken og utviklinga i kommunen. Vi ønskjer å bidra – og vi ønskjer å bli tatt på alvor. Det handlar ikkje berre om fritid og aktivitetar – det handlar om å skape eit samfunn der ungdom føler at dei høyrer til og har ei framtid. Difor betyr det mykje for oss å få stå her i dag. At vi får bruke stemma vår, og at de vil høyre på oss – det set vi stor pris på.

Ein annan ting vi har diskutert i ungdomsrådet er korleis vi kan skape fleire sosiale møteplassar. Vi har blant anna snakka om å arrangere ein sommarfest for ungdom mot slutten av skuleåret. Det håper vi kan bli eit inkluderande og positivt tiltak som kan bli ein tradisjon. Det handlar ikkje berre om fest – det handlar om å bygge fellesskap, gi ungdom noko å gle seg til, og styrke samhaldet i bygda vår.

Og så – sidan det er 1. mai i dag – vil vi gjerne seie nokre ord om kva denne dagen eigentleg handlar om. 1. mai er arbeidarane sin internasjonale kampdag. Det er ein dag for å markere solidaritet, rettferd og fellesskap. Og sjølv om vi enno ikkje er i arbeidslivet, så kjenner vi på betydninga av desse verdiane. For oss som ungdom er det viktig å bli høyrt, å bli tatt på alvor, og å få like moglegheiter – uansett bakgrunn, kjønn, eller kvar ein kjem frå. Og det er viktig å vere ein del av eit fellesskap der ein løfter kvarandre – akkurat som 1. mai minner oss på.

Det er kanskje lett å tenkje at ungdom ikkje bryr seg om politikk – men det gjer vi. Vi bryr oss om samfunnet vårt, om miljøet, om rettferd, og om framtida. Vi vil bidra, og vi vil lære. Vi treng berre å bli gitt rom – og vi treng vaksne som trur på oss og som vil lytte.

Avslutningsvis vil vi seie tusen takk for at vi har fått stå her i dag og prate på vegne av ungdommen i Dovre. Vi håper at fleire slike anledningar kjem – og at dette berre er starten på ei utvikling der ungdommens stemme blir ein naturleg del av samfunnsdebatten.

Tusen takk til alle som har kome hit i dag. Vi set stor pris på det – og vi ser fram til å jobbe vidare for og med ungdommen i bygda vår.

Takk for oss.