Solcelle- eller solfangeranlegg - søknadsplikt

Vurderer du å sette opp et solcellepanel eller et solfangeranlegg (solenergisystem), må dette kanskje omsøkes etter plan- og bygningsloven. Ønsker du å etablere solenergisystem på boligen din, kan det hende at det må omsøkes etter plan- og bygningsloven.

Nedenfor vil vi si litt om hva som skal til for at etablering av solenergisystem på småhusbebyggelse er søknadspliktig. Med småhusbebyggelse mener vi enebolig i en eller to etasjer med opptil 4 boligenheter, våningshus, fritidsboliger og rekkehus. Vi vil også si litt om hvilke vurderinger vi gjør dersom tiltaket er søknadspliktig.

Verdt å merke seg:

Planavdelingen ved byggesak vurderer kun om tiltaket kan tillates etter plan- og bygningsloven.
I denne veilederen redegjør vi for hvordan vi vurderer om søknadsplikten slår inn når solenergisystemet medfører at fasaden til bygget blir endret.

Ved montering av solenergisystemer på hus kan det også være andre forhold som fører til at tiltaket er søknadspliktig. Eksempelvis vil tilfeller der solenergisystemer monteres over flere boenheter få betydning for brannsikkerhet, og dermed kunne utløse krav til søknad og tillatelse.

Det er du som tiltakshaver, som har ansvar for at solenergisystemet festes i henhold til anvisningen og at sikkerheten blir ivaretatt.

Det som bla. avgjør om solenergianlegget faller inn under søknadsplikt, er om fasadens karakter endres vesentlig. Om fasadens karakter endres vesentlig må vurderes bl.a. i forhold til bygningens kulturminneverdi og arkitektur, men også strøkets karakter.

 

Solenergianlegget er alltid søknadspliktig dersom:

• Bygget har avklart kulturminneverdi. Dette omfatter bygg som har formell vernestatus, enten gjennom vedtak om fredning eller at det er regulert til bevaring.

• Tiltaket vil komme i konflikt med bestemmelser eller intensjon i reguleringsplanen.

 

Søknadsplikt på grunnlag av konkret vurdering

Også i andre tilfeller enn de vi har nevnt over, kan tiltaket være søknadspliktig. I noen tilfeller er det nødvendig at kommunen utøver et faglig skjønn for å avgjøre om tiltaket vil endre fasadens karakter. I følgende tilfeller må kommunen konkret vurdere om solenergisystemet utløser søknadsplikt:

• Bygget har kulturminneverdi som ikke er formelt avklart. Bygget som det skal oppføres solenergisystem på er registrert i SEFRAK-registrert eller er et bygg som åpenbart har høy kulturminneverdi.

• Området har enhetlig karakter, det vil si grupper av hus som er utformet med et enhetlig arkitektonisk utrykk.

• Solenergisystemet monteres frittstående på taket eller fasaden, det vil si ikke plant med fasaden eller takflaten.

 

Dersom tiltaket er søknadspliktig - hva avgjør om du får tillatelse eller ikke?

Dersom oppføringen av solenergisystemet er søknadspliktig, vil kommunen gjøre en del vurderinger om tillatelse kan gis.

• Plassering og utstrekning:
Plasseringen og utformingen av solenergisystem må være ordnet og ta hensyn til bygningens form.

Dersom bygningen eksempelvis har en symmetrisk form, må plasseringen tilpasses denne symmetrien. Videre må plasseringen ta hensyn til bygningens elementer. Solenergisystemet bør ligge plant på taket eller fasaden.

• Materialer- og fargekontraster:

Dersom material- og fargekontrasten mellom solenergisystemet og taket/fasaden er liten, vil etableringen i mindre grad endre bygningens karakter. Der kontrasten er stor, bør solfangerne innordne seg bygningens øvrige form og elementer.

• Eksponering:
Byggesaksavdelingen stiller strengere krav til plassering og farge på solenergianlegget dersom anlegget blir godt synlig i landskapet. Ta derfor hensyn til dette når du velger hvor solenergisystemet skal plasseres. Kommunen må også vurdere enkelttiltak opp mot området som helhet slik at alle kan få like muligheter.

• Høy arkitektonisk verdi:

Der bygg har høy arkitektonisk egenverdi, vil hensynene vi nevner over kunne praktiseres strengere enn i øvrige tilfeller.