Dovre på 13. plass på Kommunebarometeret

I august kom Kommunebarometeret 2025 fra Kommunal Rapport, der kommunene i Norge blir målt på til sammen 157 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. 

Dovre er på 13. plass av alle kommuner i hele landet. Her kan du enten lese hele rapporten - eller Kommunebarometerets sammendrag av analysen som ligger til grunn for rangeringa.

Les hele rapporten for Dovre her. (PDF, 3 MB)

Sammendrag Dovre

Dovre havner på en 13. plass i den endelige utgaven av Kommunebarometeret 2025 fra Kommunal Rapport. Dovre har ikke vært del av noen større kommunesammenslåinger i løpet av femårsperioden som er omfattet av Kommunebarometeret. Vi kan derfor anta at resultatene er nokså sammenlignbare over tid.

Grunnskole er første sektor i barometeret. Her ser vi at andelen lærere som oppfyller kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk, har økt de siste årene. I Dovre oppfylte 100 prosent av barneskolelærerne i norsk, engelsk og matematikk i 1.-7. trinn kompetansekravene i 2024. De beste kommunene ligger på 100 prosent. På ungdomsskolen oppfylte 100 prosent av lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning i fagene.

Nasjonalt har andelen saker i barnevernet som tar mer enn tre måneder å behandle, gått litt ned de siste årene. Den nasjonale tendensen viser at kommunene nå overholder den normale saksbehandlingsfristen i lovverket i 88,2 prosent av sakene. Andelen fristbrudd er halvert på noen få år. 

Dovre har ifølge statistikkene 5 barn per årsverk i de kommunale barnehagene. Andelen barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage gikk litt ned for første gang på flere år i 2022, og endte da på 83,1 prosent. Men nedgangen ble ingen trend. I fjor økte den på nytt, til 86,1 prosent. Det er den høyeste andelen siden SSB startet målingen i 2015. I Dovre går 82,6 prosent av barna med minoritetsbakgrunn i barnehage, ifølge tallene. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde, om enn nokså marginal.

Kommunal Rapport korrigerer netto driftsresultat for å vurdere driftsøkonomien. I 2016 ble det såkalte Havbruksfondet opprettet. Fondet fordeler kommunenes andel av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen og inntekter fra avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Den første utbetalingen til Norge skjedde i 2017. I Kommunebarometeret er disse pengene trukket fra, for å gi et bedre bilde av den langsiktige, løpende driftssituasjonen.

Gjennomsnittlig prosentverdi for korrigert netto driftsresultat var −1,34 i 2024. For dette nøkkeltallet kan det imidlertid være viktigere å se på kommunens eget resultat enn hvordan den klarer seg mot resten av landet. For Dovre var korrigert netto driftsresultat på 3,82 prosent i fjor. Det er bedre enn gjennomsnittskommunen.

Dovre har penger på disposisjonsfond. Fondet var i fjor på 21,5 prosent av bruttoinntektene til kommunen. Dette er høyere enn de fleste kommunene i landet. Netto renteeksponert gjeld for Dovre var i fjor på 7,2 prosent av brutto driftsinntekter, noe som er svakere enn gjennomsnittskommunen.

Investeringsnivået i Dovre var i fjor 9,53 prosent av brutto driftsinntekter for de fire siste år, og dette er under tendensen for landet.

Innlandet klatrer

Blant de 30 kommunene som har klatret mest det siste året finner vi ti kommuner fra Innlandet. Kommunal Rapport skriver om det her (bla deg fram til side 6) (PDF, 9 MB)

Disse kommunene er:

  • Dovre
  • Sel
  • Vågå
  • Skjåk
  • Nord-Fron
  • Etnedal
  • Rendalen
  • Sør-Odal
  • Grue
  • Nord-Odal

Om kommunebarometeret 

Barometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 157 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Resultatet er ikke perfekt, men gir en indikator, mulighet til å stille spørsmål, og ikke minst lære av de beste.

Tallene er i hovedsak hentet fra SSBs Kostra-database, tall for 2024. Det er i tillegg hentet statistikk fra kilder som Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking