Hva er en reguleringsplan, hvordan blir den laget, prosess, når og hvordan kan du påvirke planen
Hvordan skal vi bo? Hvor skal vi ha parker og hvor skal vi ha hus? Hvordan skal vi bevege oss rundt i kommunen? Kommunen styrer dette ved hjelp av reguleringsplaner.
Hva er en reguleringsplan?
En reguleringsplan gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes, eller hva slags bygninger som kan bygges. Planen består av en planbeskrivelse, et plankart og planbestemmelser. I tillegg kan den inneholde støyrapport, geologiske undersøkelser, egne planer for håndtering av overvann, renovasjon med mer.
Planbeskrivelsen forklarer hva planen handler om, hva man ønsker å oppnå, og hvilke virkninger planen har.
Plankartet viser hvor boliger, veier, lekeplasser, skoler osv. skal ligge.
Bestemmelsene utfyller plankartet og sier mer om hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges, hva som skal bevares osv. Ofte inneholder bestemmelsene også regler om hva som må være på plass – som for eksempel en mer detaljert plan eller ferdig vei eller lekeplass – før man får bygge.
En reguleringsplan er juridisk bindende for arealbruken i området. Det betyr at alle tiltak innenfor planområdet må følge plankartet og bestemmelsene.
Ulike typer reguleringsplaner
Det finnes to typer reguleringsplaner. Eiendommen din kan være omfattet av flere. I kommunens kartportaler (Isy Map og Isy Map Server) kan du selv finne arealplan for eiendommen din.
- Områderegulering: brukes der det er behov for bedre avklaring av arealbruken i et område. Lages vanligvis av kommunen, eller i samarbeid med andre.
- Detaljregulering: en mer detaljert plan for mindre områder eller enkelt-tomter. Den gir føringer for bruk og hva som kan bygges. Ofte nødvendig som rettsgrunnlag for utbygging og ekspropriasjon.
- Utbyggingsplan (bebyggelsesplan): ikke lenger i bruk for nye planer, men eldre planer gjelder fortsatt. En detaljplan som kan inneholde bestemmelser om gesimshøyde, takvinkel, materialbruk, farger og utforming av uteområder.
Når kan du påvirke reguleringsplaner?
Oppstart og varsling av plan
Dette skjer tidlig i planarbeidet. Den som står bak planen (for eksempel en utbygger eller grunneier) har en idé om hva som skal gjøres. Planen er foreløpig ikke detaljert, men kommunen gir sine foreløpige vurderinger. Det varsles oppstart av planarbeidet. I denne perioden kan naboer, grunneiere og offentlige organ gi innspill til den som lager planen. Alle innspill skal vurderes videre i arbeidet.
Offentlig ettersyn
Etter varslingen lager plankonsulenten et planforslag basert på kommunens føringer og innspillene som kom inn. Planmaterialet kan være omfattende med flere vedlegg.
Planutvalget avgjør om planen skal legges ut på høring, om den må jobbes mer med, eller om den skal avvises. Under høringen kan alle som blir berørt uttale seg. Kommunen og forslagsstiller vurderer hvordan merknadene skal påvirke planen. Som regel gjøres noen endringer før planen behandles politisk.
Vedtak
Kommunestyret vedtar reguleringsplaner. Mindre endringer vedtas administrativt. Vedtak annonseres i avisa og på kommunens nettside. Berørte parter og de som har sendt inn merknader får varsel.
Når kan du klage?
Du kan klage etter at kommunestyret har vedtatt planen, hvis du er part i saken eller har sendt inn merknad tidligere.