Gårds- og bruksnummer er den unike identiteten til en eiendom.
Tallkoden blir tildelt av kommunen i Eiendomsregisteret, og blir brukt til å identifisere eiendommer i Eiendomsregisteret og grunnboken.
Gårds- og bruksnummer (blir forkortet til gnr. og bnr.) trenger du blant annet ved kjøp og salg av eiendom, når du skal søke om et byggetiltak, når du skal tinglyse dokument eller få opplysninger fra tinglysningen. Et gårds- og bruksnummer er registrert både i eiendomsregisteret og grunnboken. De fysiske opplysningene om eiendommen, som eiendommens areal, grenser, informasjon om bygninger og vegadresse, ligger i Eiendomsregisteret.
Mer informasjon om eiendommen din får du ved å bestille et matrikkelbrev.
Gårds- og bruksnummer som adresse
Ikke alle eiendommer i Norge har en vegadresse. I mange kommuner bruker man derfor gårds- og bruksnummer som eneste form for adresse, en såkalt matrikkeladresse. En matrikkeladresse kan bestå av bare gårds- og bruksnummer, eventuelt et festenummer (forkortet til fnr.) og i tillegg et eventuelt undernummer.
Les mer om adresse. (kartverket husk lenke)
Seksjonsnummer
Seksjonsnummer blir tildelt når en eiendom blir seksjonert, slik at hver eierseksjon får et eget seksjonsnummer i tillegg til eiendommens gårds- og bruksnummer. Det skjer når en eiendom er eid av flere personer sammen, og sameierne skal få enerett til å bruke en bestemt bruksenhet (bolig) på eiendommen. Dette gjelder i hovedsak rekkehus, blokker og andre leilighetskomplekser. Les mer om seksjonering.
Borettslagsparter får ikke gårds- og bruksnummer og seksjonsnummer
Festenummer
Festenummer blir tildelt når en del av en vanlig grunneiendom blir leid bort (blir festet). Arealet som blir leid bort blir da målt opp som en egen festegrunn, som blir gitt et festenummer i tillegg til gårds- og bruksnummeret som blir beholdt fra hovedeiendommen. Dette må ordnes hos kommunen før en festekontrakt kan tinglyses.