Kartdata og eiendomsinformasjon

I kommunens kartportal Isy Map kan du finne de opplysningene om eiendommer som er fritt tilgjengelige fra Eiendsomsregisteret. 

Alternativt kan man logge på Statens kartverk sin løsning Min eiendom. Eiendomsregisteret er Norges offisielle register for eiendommer, bygninger og adresser. 

 I eiendomsregisteret kan du blant annet finne: 

• Eiendommer: gårds- og bruksnummer (og ev. feste- og seksjonsnummer), areal, grensepunkt og grenser.  
• Bygninger: bygningstype og status, antall etasjer, areal per etasje, antall bruksenheter, areal per bruksenhet og antall rom per bruksenhet.  
• Adresser: vegadresse (vegnavn og husnummer) ev. matrikkeladresse (gårds- og bruksnummer), grunnkrets, valgkrets og skolekrets.  

Matrikkelbrev  

Som privatperson kan du få utskrift av informasjonen som er registrert på eiendommen din. Dette kan du gjøre ved å bestille et matrikkelbrev, som erstatter det som tidligere ble kalt målebrev. 

Bestilling kan gjøres via Ambita, Norkart eller Proconet. Eventuelle spørsmål rundt bestilling, kjøp og levering må stilles til leverandørene. 

Firmaer kan også bestille matrikkelbrev hos leverandørene. 

Lurer du på hvem som eier en eiendom?  

På  Kartverket kan du finne ut hvem some eier eiendommer. 

Ønsker du å gjøre noe med eiendommen din?  

Du kan lese mer om hva du kan gjøre med eiendommen din her.

Adresser og skilt skal sørge for at du kan finne fram til bygninger, boliger og andre aktuelle steder. 

Den offisielle adressen kan enten være en vegadresse eller en matrikkeladresse. Offisielle adresser med flere bruksenheter, for eksempel i en boligblokk, vil i tillegg ha et bruksenhetsnummer. Det er kommunen som vedtar veinavn og tildeler adresser og bruksenhetsnummer. Opplysningene blir registrert i Eiendomsregisteret (det offisielle eiendomsregisteret i Norge). 

Vegadresse  

Kommunen har som målsetting at eiendommer som det er nødvendig å finne fram til, skal tildeles vegadresser. Vegadresser har et veinavn og et husnummer. Husnummer blir tildelt med partall på venstre side av veien og oddetall på høyre side av veien, og med økende nummerering fra starten av veien.  

Matrikkeladresse  

Eiendommer blir unntaksvis (men sjelden) tildelt matrikkeladresse. En matrikkeladresse består av gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt feste- eller seksjonsnummer. En matrikkeladresse kan for eksempel være slik: 123/1/0/0 (Gnr./Bnr./Fnr./Snr). 

Bruksenhetsnummer  

I flerbolighus, for eksempel boligblokker, blir det normalt satt en adresse per inngang til bygget. For at hver enkelt leilighet eller hybel i bygget skal ha en egen adresse, blir det i tillegg tildelt et bruksenhetsnummer (tidligere kalt bolignummer). Bruksenhetsnummeret består av en bokstav og fire tall. Bokstaven og de to første tallene forteller hvilken etasje leiligheten ligger i. De to siste tallene forteller leilighetens nummer i etasjen, regnet fra venstre mot høyre. Folkeregisteret vil kreve at man oppgir bruksenhetsnummer når man melder flytting. 

Gårds- og bruksnummer er den unike identiteten til en eiendom. 

Tallkoden blir tildelt av kommunen i Eiendomsregisteret, og blir brukt til å identifisere eiendommer i Eiendomsregisteret og grunnboken. 

Gårds- og bruksnummer (blir forkortet til gnr. og bnr.) trenger du blant annet ved kjøp og salg av eiendom, når du skal søke om et byggetiltak, når du skal tinglyse dokument eller få opplysninger fra tinglysningen. Et gårds- og bruksnummer er registrert både i eiendomsregisteret og grunnboken. De fysiske opplysningene om eiendommen, som eiendommens areal, grenser, informasjon om bygninger og vegadresse, ligger i Eiendomsregisteret. 

Mer informasjon om eiendommen din får du ved å bestille et matrikkelbrev. 

Gårds- og bruksnummer som adresse 

Ikke alle eiendommer i Norge har en vegadresse. I mange kommuner bruker man derfor gårds- og bruksnummer som eneste form for adresse, en såkalt matrikkeladresse. En matrikkeladresse kan bestå av bare gårds- og bruksnummer, eventuelt et festenummer (forkortet til fnr.) og i tillegg et eventuelt undernummer. 

Les mer om adresse. (kartverket husk lenke) 

Seksjonsnummer  

Seksjonsnummer blir tildelt når en eiendom blir seksjonert, slik at hver eierseksjon får et eget seksjonsnummer i tillegg til eiendommens gårds- og bruksnummer. Det skjer når en eiendom er eid av flere personer sammen, og sameierne skal få enerett til å bruke en bestemt bruksenhet (bolig) på eiendommen. Dette gjelder i hovedsak rekkehus, blokker og andre leilighetskomplekser. Les mer om seksjonering. 

Borettslagsparter får ikke gårds- og bruksnummer og seksjonsnummer 

Festenummer  

Festenummer blir tildelt når en del av en vanlig grunneiendom blir leid bort (blir festet). Arealet som blir leid bort blir da målt opp som en egen festegrunn, som blir gitt et festenummer i tillegg til gårds- og bruksnummeret som blir beholdt fra hovedeiendommen. Dette må ordnes hos kommunen før en festekontrakt kan tinglyses. 

I Dovre kommune har de fleste veiene navn, men i forbindelse med utbygging vil det være behov for nye veinavn. Dette er nødvendig i forbindelse med adressering av boliger, hytter, næringsbygg o.l. 

Saksbehandlingen  

Det er Plan-Næring og Uvikling som fremmer forslag til nye veinavn. Formannskapet vedtar navnene etter at Språkrådets navnetjeneste har uttalt seg med hensyn til skrivemåte. Formannskapets vedtak (valg av navn) er endelig og kan derfor ikke påklages. Skrivemåten kan likevel påklages av den som har rett til dette. Se §12 og §6 i Språkloven og Språkrådets nettsider. 

Registrering  

Etter at vedtak er gjort av kommunen blir veinavnene (adressenavnene) ført i Eiendomsregisteret. Eiendommer knyttet til de enkelte veiene kan da tildeles en veiadresse (vegnavn og husnummer). Se mer om adressering. 

Innspill på valg av veinavn  

I forbindelse med kommunens behandling av veinavnssakene kan innbyggere komme med innspill/forslag på veinavn. Innspillene vil bli brukt i den politiske behandlingen av veinavnssakene.  

Viktige lenker  

Om stedsnavn hos Språkrådet 

Om stedsnavn hos Kartverket 

Adresseveileder hos Kartverket 

Lov om stedsnavn 

Reguleringsplaner og kart over Dovre. 

I kommunens to kartportaler Isy Map og Isy Map Server kan du selv studere vedtatte kommuneplaner/kommunedelplaner, reguleringsplaner med tilhørende reguleringsbestemmelser og reguleringsplaner under arbeid. 

Isy Map kan brukes både på nettbrett, mobil og pc/mac og er den vi anbefaler publikum å bruke. Isy Map Server har mer funksjonalitet, men er derimot også vanskeligere i bruk. 

I kartløsningene finner du blant annet informasjon om eiendommer, status på byggesaker, hvilke arealplaner som gjelder for et område, historiske kart og flyfoto. 

I Dovre kommune har to innsynsløsninger for kart IsyGISGeoInnsyn (for publikum) 

 Nord-Gudbrandsdal (avansert) 

I søknader om deling av eiendom skal kart med eksisterende og ønsket grense legges ved, mens byggesøknader skal situasjonsplanen inneholde beskrivelse på avstander mellom hus og eiendomsgrenser, med tiltaket. 

I kommunens to kartportaler Isy Map og Isy Map Server kan du selv lage kartutskrifter som f.eks. situasjonskart og plankart. 

Kart Brukerveiledning Isy Map Brukerveiledning Isy Map Server Brukerveiledning (PDF, 753 kB) 

Digitale kartutskrifter i pdf-format kan også bestilles via leverandørene Ambita, Norkart eller Proconet. Hos disse leverandørene finner du situasjonskart, matrikkelkart og plankart. 

Eventuelle spørsmål rundt bestilling, kjøp og levering må stilles til leverandørene. 

Har du oppdaget feil eller mangler i kartet hos kommunen? Feil plassering av stedsnavn? Feil i veinavn og/eller adresse? Gi i tilfelle beskjed til Statens kartverk. 

Feil eller mangler i kartet kan medføre vansker for blant annet blålysetatene å finne fram til riktig sted. At lokalkunnskapen kommer kartverket til gode, slik at feil og mangler i kartet kan rettes, er derfor viktig. 

Tilbakemelding til kartverket kan du gjøre Rett i kartet  

Finner du feil eller mangler i Google (Google maps) sitt kart må dette meldes direkte til Google 

Dersom byggeprosjektet ditt krever søknad eller dispensasjon, må du sende et nabovarsel der du forteller naboene om planene dine. 

Slik går du fram  

Privatpersoner lager selv nabolister for eiendommer de selv eier. Dette gjør du ved å logge deg på en av kommunens kartportaler Isy Map eller Isy Map Server ved bruk av Elektronisk ID. Vi anbefaler å bruke Isy Map.(LENKER) 

Slik lager du naboliste i Isy Map Slik lager du naboliste i Isy Map Server (PDF, 438 kB) 

Naboliste kan også bestilles via Ambita, Norkart eller Proconet. Alle som står på denne listen må varsles. Står kommunen oppført på listen må de også varsles. Dersom du skal rive noe må også alle kreditorer og andre som har pant i eiendommen varsles. 

Gå til DiBK for veiledning og skjema for nabovarsling 

Firma  

Firma må bestille nabolister fra Ambita, Norkart eller Proconet. Eventuelle spørsmål rundt bestilling, kjøp og levering må stilles til leverandørene. 

Trenger du hjelp, ta kontakt med Dovre kommune. 

Du kan tegninger, ferdigattester og lignende via leverandørene Ambita, Norkart eller Proconet. Eventuelle spørsmål rundt bestilling, kjøp og levering må stilles til leverandørene. 5 virkedagers leveringstid. 

Ta kontakt med Dovre kommune. 

En grunnboksutskrift inneholder informasjon om eier, pengehefte og servitutter (rettigheter som andre har) på en eiendom. 

Privatpersoner  

Privatpersoner kan selv hente ut grunnboksutskrift og sjekke hva som er tinglyst på en eiendom. Dette gjør man ved å logge seg på Statens kartverk sin løsning.

Firma  

Firma må bestille grunnboksutskrift. Bruk sjekk hva som er tinglyst (Statens kartverk) eller en av leverandørene Ambita, Norkart eller Proconet. 

Eventuelle spørsmål rundt bestilling, kjøp og levering må stilles til leverandørene eller Statens Kartverk. 

En utskrift fra grunnboka trengs typisk i følgende situasjoner knyttet til byggesaker:

• Ved søknad om tiltak: For å dokumentere hvem som er tinglyst eier av eiendommen (hjemmelshaver), noe som er nødvendig ved innsending av byggesøknad.
• Ved eiendomsoverdragelse eller endring: For eksempel ved fradeling av tomt, sammenslåing av eiendommer eller arealoverføring, der det må dokumenteres rettigheter og heftelser.
• Ved ferdigattest: Kommunen kan kreve dokumentasjon på eierskap og eventuelle heftelser før ferdigattest utstedes.
• Ved nabovarsel: For å identifisere og varsle riktige naboer, kan det være nyttig å hente informasjon fra grunnboka.
• Ved juridiske avklaringer: Hvis det er behov for å avklare servitutter, bruksretter eller andre tinglyste rettigheter som kan påvirke byggeprosjektet

Du kan bestille en bekreftet utskrift fra grunnboka via Kartverkets tjeneste Se eiendom